Har kartlagt matklokketårn på Hedmarken

Klokketårnene er et særpreg ved de brede bygdene på Hedmarken. Nå har et større prosjekt resultert i boka «Matklokketårn på Hedmarken».

Klikk for stort bildeMålet med prosjektet er å få klokketårnene frem fra glemselen og få fram hvilket viktig bidrag disse er til historie og identitet. Matklokketårnene har stor symbolverdi for de brede bygder og et potensial for merkevarebygging. Flere gårder bruker allerede klokketårn i sin logo.

- Ring med klokkene!

Elisabeth Seip ved Innlandet fylkeskommune og Karoline Finstad Vold ved Fylkesmannen i Innlandet har vært sentrale i prosjektet.

- Vi håper arbeidet med registrering og resultatet i form av rapporten kan være til inspirasjon for eierne av klokketårn. Noen tårn trenger vedlikehold og andre full restaurering. Å ringe i gardsklokka i høytider som jul og pinse er tradisjon i flere områder. Vi oppfordrer til å spre denne tradisjonen, sier de entusiastisk.

- En Kirke paa hver Gaard

Ivar Aaasen skriver om sin reise gjennom Ringsaker i 1845 og sitt inntrykk av de mange klokketårnene på storgårdene: «disse Taarn rage op over Gaardene, saaledes at en Fremmed kan troe at see en Kirke paa hver Gaard.»

 Alf Prøysen skriver om forbauselsen hos ei tjenestejente som kommer fra Vestlandet til Ringsaker: «da hu fekk sjå æille stabburstårna bortover gardom, skjønte hu ingen ting. «Eg trudde det var kjærker æilt eg såg!» sa hu.

Prøysen vokste opp i en tid da matklokkene var i aktiv bruk og han har mange skildringer sett fra arbeidsfolkets side. «Når klokka ringte tel kvelds, var det stor skam å rette ryggen før klokka hadde ringt ifrå seg, og hadde potetplogen kjørt opp ei ny får, så måtte vi plukke ferdig den før vi var ferdig for dagen».

Samarbeidsprosjekt

I 2015 startet Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark et samarbeidsprosjekt om registrering av matklokketårn på Hedmarken. Mange har vært involvert i arbeidet, blant annet historielag, foreninger, Domkirkeodden, studenter og andre. En viktig del av arbeidet har vært tett kontakt med eierne, og i 2017 ble alle eiere og andre interesserte invitert til seminar.

- Vi som arbeider med kulturminner i fylkeskommunen og med landbruk hos Fylkesmannen er ofte på befaringer rundt omkring i fylket. Det som spesielt slår oss når vi reiser rundt på Hedmarken, er landskapet med storgårder og de mange flotte og markante klokketårnene. Kunnskapen vår om disse tårnene var imidlertid svært mangelfull. Vi fant også svært begrenset informasjon da vi søkte i bygdebøker og på nettet, forteller Seip og Vold.

Sikrer kunnskap

Ingen har vurdert det arkitektoniske uttrykket eller sett nærmere på disse frodige tårnene i kulturlandskapet tidligere. Mye av historien rundt bruken av tårnene er i ferd med å bli borte, og det har hastet med å få folk som har kunnskap om klokketårnene i tale.

Arbeidet med registreringen er støttet av Norsk Kulturråd, Riksantikvaren, Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune.

Rapporten består av en innledning med historikk, beskrivelse av ulike stilarter og historier knyttet til klokketårnene, samt bilder og beskrivelse av de nesten 400 registrerte klokketårnene. Eiere og bidragsytere har fått tilsendt den ferdige boka.

Til toppen