Mostphotos Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) skal blant annet hjelpe skolen med å legge opplæringen bedre til rette for elever med særskilte behov.

PP-tjenesten for elevene i videregående opplæring har vært organisert ulikt i Hedmark og Oppland. Nå skal organiseringen og tjenestetilbudet bli lik for hele Innlandet.

I tidligere Hedmark har fylkeskommunen kjøpt PP-tjeneste fra kommunene, der PP-rådgiverne sitter i egne lokaler utenfor skolen. Oppland har hatt egen fylkeskommunal PP-tjeneste med kontorer ved alle de ti videregående skolene.

Tre modeller

I dokumentene som hovedutvalg for utdanning vedtok å sende på høring onsdag, har fylkeskommunedirektøren skissert tre mulige modeller for framtidig organisering av PP-tjenesten.

Modell 1

Modell 1: Gjennomgående PP-tjeneste med kjøp av tjenester fra kommuner.

Denne likner mest på ordningen som har vært i Hedmark. Med en slik organisering vil det være mulig for ansatte i PP-tjenesten å følge eleven gjennom hele opplæringsløpet.

Siden fylkeskommunen ikke eier tjenesten, kan det være utfordringer med å sikre en enhetlig og lik forvaltningspraksis mellom de ulike PP-tjenestene, mener fylkeskommunedirektøren.

Modell 2

Modell 2: Desentralisert PP-tjeneste med tilhørighet i skole og ledelse i sentraladministrasjonen.

Modellen likner mest på ordningen som har vært i Oppland. PP-rådgiverne har kontorsted på de videregående skolene, og de blir en del av skolens fagmiljø.

En desentralisert ordning kan bidra til at PP-tjenesten er tett på og blir involvert tidlig.

Ulempen med denne organiseringen er blant annet at det i stor grad kun vil være én PP-rådgiver ved hver enkelt skole. Dette fører til en sårbarhet ved for eksempel sykefravær. Dessuten kan det bli vanskelig å etablere en felles kultur og et felles fagmiljø i PP-tjenesten som helhet.

Modell 3

Modell 3: Desentralisert PP-tjeneste organisert i regioner med ledelse i sentraladministrasjonen.

Denne modellen innebærer at tjenesten er geografisk delt opp i regionskontorer. Siden det vil være flere rådgivere i hver region, vil fagmiljøene være mindre sårbare for kompetansemangel og sykefravær.

Ved en organisering i regioner, vil PP-tjenesten ha korte avstander til skolene i sin region. Samtidig vil tjenesten ha en nødvendig distanse til skolene og være uavhengig av skolenes kultur. Det er viktig for å kunne bistå i arbeidet med kompetanseheving og organisasjonsutvikling, mener fylkeskommunedirektøren.

Politisk behandling

Vegard Riseng (H) fremmet forslag om å stryke punkt 3 i forslag til vedtak, der hovedutvalg for utdanning peker på at modell 3 kan gi en god oppgaveløsning.

- Jeg er ikke klar for å konkludere. Jeg vil ha høringsuttalelsene først, sa han.

Erik Ringnes (V) mente derimot at formuleringen i vedtaket var for vagt og fremmet et forslag der det ikke er tvil om at modell 3 er en anbefaling fra hovedutvalget.

Risengs forslag fikk en stemme, mens forslaget fra Ringnes fikk de øvrige 10 stemmene.

Anbefaler modell 3

Dermed sendes saken på høring med en anbefaling fra hovedutvalg for utdanning om modell 3 som den beste organiseringen av PP-tjenesten i Innlandet. Dette er i tråd med innstillingen fra fylkeskommunedirektør Tron Bamrud, men med en spissing av ordlyden.

Høringsperioden varer til 8. mai. Basert på innspillene, skal Bamrud legge fram en sak til fylkestinget i juni for endelig behandling av PP-tjenestens organisering.

Les mer om fremtidig organisering av PP-tjenesten (PS 3/2021)