1000 år gammel vikinggrend funnet - Innlandet fylkeskommune

1000 år gammel vikinggrend funnet

Hittil er det oppdaget 21 husrester i fjellområdet ved Netoseter i Lom.

Her er det illustrert hvordan ett av husene kan ha sett ut. Elling Wammer i midten. - Klikk for stort bildeHer er det illustrert hvordan ett av husene kan ha sett ut. Elling Wammer i midten. Espen Finstad. Illustratør Hege vatnaland Høsten 2020 tok arkeologene ut prøver til karbondatering. Resultatene viser at husene var i bruk fra 700–1100-tallet, altså gjennom hele vikingtiden.

Hvem var vikingene som holdt hus her? Var her gårder, setre, fangststasjon, overnatting for reisende eller andre ting?

- Her har vi fått noe alvorlig spennende å tygge på, sier arkeolog i Innlandet fylkeskommune, Espen Finstad.

Funnet via andre funn

I 2011 smeltet det frem hundrevis av gjenstander fra Lendbreen på Lomseggen i Breheimen, også gjenstander fra vikingtiden.

Her ble det funnet klær, sko, hesteutstyr, forskjellige redskaper og andre ting. Alt er spor etter en gammel ferdselåre over isen. Gamle steinvarder viste leia videre mot vest, mot Netoseter i Bøverdalen i Lom.

- En tanke trigget mer og mer; Kunne det være noe i det eldgamle sagnet om at det ved Neto-setrene «…berettes fordums at have været beboende….» slik Gerard Schønning skriver fra sin reise i Gudbrandsdalen og Lom på slutten av 1700-tallet?, spør Finstad.

Han forteller videre at den lokalkjente fjellmannen Reidar Marstein fra Lom, som samarbeider tett med brearkeologene, dro ut for å lete. Og, Marstein fant mange tufter ved Netoseter.

21 husrester gjemt i krattet

I august 2020 startet arbeidet med å registrere tuftene (restene etter hus). De ligger i lia over dagens Netoseter, cirka 1000 meter over havet.

- Tett under vegetasjon med einer gjorde det vanskelig å få oversikt, men til slutt sto en igjen med totalt 21 hustufter, spredt over en strekning på om lag 500 meter. Flere av tuftene lå samlet, nærmest som tun, andre lå alene. Vi valgte ut to ulike områder hvor vi fjernet vegetasjon for å få oversikt. Med jordbor klarte vi å lokalisere ildsteder i husene og der fant vi tykke kull-lag, forteller Finstad.

Espen Finstad og arkeolog Kathrine Stene fra Kulturhistorisk museum. Her ved funnet av et ildsted. - Klikk for stort bildeEspen Finstad og arkeolog Kathrine Stene fra Kulturhistorisk museum. Her ved funnet av et ildsted. Reidar Marstein

Kullprøver for C14-datering

I september 2020 var arkeologer fra Innlandet fylkeskommune, representanter fra Kulturhistorisk museum og Reidar Marstein tilbake for å grave.

- Vi gravde oss forsiktig inn i ildstedene og tok ut kullprøver til datering. Med C14-metoden kan vi finne ut hvor gammelt kullet er og dermed finne svar på når husene var i bruk. Resultatene viste innafor perioden 700-tallet til litt ut på 11-tallet, forteller Finstad.

Av de totalt 21 hustuftene som er registrert ved Netoseter er det kun to stykker som så langt er datert. Finstad påpeker at man derfor skal være varsom med å generalisere, men siden mange av tuftene er relativt like i form og plassering i landskapet, er det grunn til på tro at mange er fra samme tid.  

Funn av langhus

En av tuftene som ble undersøkt (tuft fire) synes å ha vært et cirka 20 x 5 meter stort langhus.

- Slik vi kjenner byggeskikk og konstruksjon i vikingtiden, har taket antagelig vært båret av vertikale stolper som har stått inne i rommet eller i veggene. Innvendig langs langveggene i et av husene fant vi lave steinmurer, trolig rester etter sitte- og sovebenker. Midt i rommet var det et åpent ildsted – en åre.

Hvem var vikingene som holdt hus ved Netoseter?

Arkeologene vet fremdeles lite om hvem som brukte «vikinggrenda», men for å antyde noe vil de løfte blikket og se det store bildet.

Det er særlig fire faktorer de ser for seg: reinsdyrfangst, gårder høyt til fjells, seterdrift, samt ferdsel, handel og mobilitet. Les mer om de ulike scenariene her:  

- Svaret på hva tuftene representerer er nok ikke et enten eller, men et både óg. Tuftene ligger der de bør ligge for å fylle mange funksjoner. Midt i leia der fjellruta gikk mot vest er et naturlig stoppested. Et sted det var praktisk å ligge vår, sommer og høst, når reinfangsten var på sitt mest intense. Og kanskje ser vi også med disse tuftene en tidlig variant av seterbruket og at vi med det er på sporet et seterbruk som går lengder tilbake en vi til nå har forestilt oss.

Finstad understreker at funnet er veldig spennende. Gjennom hustuftene og de gamle fjellvegene mellom Gudbrandsdalen og Vestlandet, har de fått et unikt kildemateriale i fanget.

I området hvor den rød rundingen er inntegnet, er de 21 hustuftene funnet. - Klikk for stort bildeI området hvor den rød rundingen er inntegnet, er de 21 hustuftene funnet.

Hva skjer videre?

Til sommeren vil arkeologene komme tilbake til Netoseter for å rydde frem enda flere tufter fra den tette undervegetasjonen. De vil ta flere prøver og legge en slagplan for veien videre.

- En ting er sikkert. Vi er helt i starten av noe veldig spennende her, avslutter Finstad.

Kontaktperson

Har du spørsmål, ta kontakt med arkeolog i Innlandet fylkeskommune, Espen Finstad:

Til toppen